Historikk | ArcticCircle Raceway

det første steget mot acr

På forsommeren 1987 la NMK Rana fram en rapport om statusen og framtiden for lokal motorsport. Rapporten var utarbeidet og forfattet av motorklubbens Øystein Bentzen, og med seg i arbeidet hadde han hatt NMK Ranas leder, Bjørn Jamtli og Leiv Bustnes fra Rana kommunes reguleringskontor.

Finansieringen av arbeidet var kommet i stand som et forlik i en konflikt mellom NMK Ranas og kommunens ledelse. Saken hadde vært så betent at NMK Rana hadde truet kommuneledelsen med politianmeldelse.

Bakgrunnen for konflikten var at NMK Rana våren 1986 hadde inngått en avtale med grunneieren, daværende Statens Skoger, om å utvide sitt festeområde på Røssvoll for å bygge en bane for motocross og et område for trail. Området skulle ligge i den skogen som på den tid lå mellom motorbanen og flyplassen, og var et tiltak som NMK Rana skulle tilby barn og ungdom.

Etter at avtalen var inngått med grunneier ble nødvendige dokumenter sendt Rana Kommune for omregulering. Svaret fra kommunen var at de ville se på forslaget opp mot lufthavnas behov, noe NMK Rana slo seg til ro med som vanlig kommunal saksbehandling.

Men samme høst oppdaget motorklbbens leder, Bjørn Jamtli ved en tilfeldighet at det var påbegynt omfattende byggearbeider midt i det området NMK Rana hadde inngått avtale med grunneieren om. På forespørsel viste det seg at Statens Skoger var like overrasket som motorklubben, og at den statlige grunneieren heller ikke hadde kjennskap til hva som foregikk.

Etter noen dager viste det seg at et nyetablert helikopterselskap hadde igangsatt arbeidene uten annen formell godkjenning enn et møte med kommunens ledelse. Hvilke signaler og eventuelle muntlige "dette fikser vi" som ble gitt i møtet er ukjent, men situasjonen skapte berettiget sinne hos NMK Rana.

Mens NMK Rana hadde sittet stille i båten i flere uker og ventet på kommunens formelle saksbehandling, hadde kommunens ledelse hatt møter med en annen interessent uten å varsle verken klubben eller grunneier. Dette skapte stort sinne hos motorklubbens ledelse.

NMK Rana hadde nedlagt mye tid, kursing og ressurser på å tilrettelegge for et større aktivitetstilbud for ungdom. Blant annet var klubbhuset under utvidelse, og man hadde ferdige planer for garderober i underetasjen. Kommunens neglisjering av klubbens interesser og gode vilje gjorde at NMK Rana valgte å kontakte den lokale advokaten Erling Moss.

Advokaten gjorde undersøkelser i saken, og i et møte med NMK Ranas Bjørn Jamtli og Øystein Bentzen kunne Moss fortelle at kommunens håndtering ikke var utført etter gjeldende lover og regelverk. Saken var blitt allmenn kjent, og både lokalavisa og NRK var på saken. Rett etter møtet med Moss ga Øystein Bentzen i et intervju med NRK uttrykk for at NMK Rana mente seg overkjørt og tilsidesatt, og at klubben vurderte å gå til søksmål, eventuelt til politiet med anmeldelse.

Da intervjuet ble publisert var kommuneledelsen rask til å invitere NMK Rana til en befaring på Røssvoll hvor sågar både ordfører og rådmann deltok. På befaringen deltok også representant fra helikopterselskapet, fra entreprenør og for grunneieren. Kommunens reguleringssjef lanserte under befaringen et forslag om et alternativt område for motorklubben, et forslag som NMK Rana etter noen dagers betenkningstid aksepterte under tvil.

Advokat Erling Moss var mindre fornøyd med kommunens framtreden, og i et leserinnlegg i Rana Blad rett før jul oppsummerte han saken sett fra sitt ståsted. Advokatens innlegg gjorde innholdet i saken mere kjent, og allerede dagen etter gikk daglig leder for helikopterselskapet ut i lokalavisa og tok på seg skylden for misæren.

I dag kan man smile over de posisjoner man dels tok eller havnet i, men historien gjorde at flere i Mo i Rana ble kjent med klubbens virksomhet og betydningsfulle verdi for lokalsamfunnet. Fra flere lokalpolitikere ble det etter hvert et ønske om å la kommunen bidra til en kartlegging av virksomheten for lokal motorsport og hvilke framtidsutsikter klubben hadde.

NMK Rana ble oppfordret til å sende søknad, og på nyåret i 1987 bevilget kommunestyret 87.000 kr til et utredningsarbeid. Kommunen stilte kontor til disposisjon hos kommunens kulturavdeling, og bare et par uker etter var arbeidet i gang. Arbeidet resulterte i rapporten som er nevnt innledningsvis, og rapporten la mye av grunnlaget for arbeidet som noen år senere skapte ACR.

Skissen som viste hvordan man for seg 3500 meter asfaltbane på Røssvoll. Ingen i landet hadde i 1987 kunnskaper om banedesign, og skissen må derfor sees på en illustrasjon for utnyttelse av arealet. Et par år etter skulle planene endre karakter.

utvidelse av røssvoll

På midten av 80-tallet hadde mange titalls biler i Mo i Rana et halvmeters stort klistremerke i bakvinduet med teksten "NMK Rana - Mo i Ranas stolthet", og klubbens medlemmer og støttemedlemmer talte mer enn 1100 personer. I sum gjorde dette NMK Rana til det nest største idrettslaget i Rana, og klubbens hjerte og nyre var Røssvoll Motorstadion, Norges eneste permanente motorsportsanlegg.

Da klubben i 1987 la fram rapporten om motorsportens framtid i Mo i Rana, var konklusjonen klar: Det var Røssvoll Motorstadion som måtte utvides til internasjonale mål. NMK Rana var ikke avvisende til lokalisering andre steder, men hjertet lå fremdeles hos den dugnadsbygde banen på Røssvoll.

Du kan lese hele rapporten online hos Nasjonalbiblioteket.

Fra venstre Hans Arne Nodland, Torstein Karstensen, Kjell Martinsen, Ole Jørgen Skaalbones og Torleif Guldhav. Asbjørn Smedvik var ikke til stede.

Gulgruppa

Da det lokale motorsportsmiljøet tok fatt på oppgaven hadde ingen i landet noen gang bygd en bane etter internasjonal standard. Selv landets aller fremste vegingeniører kom til kort. Det ble derfor en krevende oppgave å utarbeide de første skissene. Klubbens krav var minimum 3500 meter, og resten fikk bli til underveis.

Man ble tidlig klar over at FIAs (bil) krav var langt dyrere å imøtekomme, og det fantes dermed ikke midler til lang nok bane. FIMs (mc) krav var mer tilpasset den økonomiske virkeligheten, og FIMs håndbok for baneinspektører ble derfor skaffet til veie og oversatt til norsk. Den hadde gult omslag, og NMK Ranas arbeidsgruppe fikk dermed navnet Gulgruppa.

Gruppas arbeid startet allerede i 1988, og måtte innlede sitt arbeide uten oppdatert kart. Kartene var fra tiden før dagbruddet ble åpnet, og til å begynne med arbeidet gruppa ut fra fotografier tatt under en flytur sammen med Mo Flyklubb.

Etter ei tid fikk man skaffet til veies midler for å la Kartverket ta ordentlige flyfoto, og noen måneder senere kom foreløpige kart som viste bedre hvordan området så ut.

Kreative som gruppa var, så kastet de seg ut i oppgavene å lage en 3D-modell av terrenget og modellere banen oppå denne. I lang tid var det Gulgruppas modell som ble presentert for internasjonale besøkene, og ovenfor fylkeskommune, Kulturdepartementet, Landsdelsutvalget Distriktenes Utbyggingsfond og andre som hadde en interessant pengesekk.

Bikdet: Grunnlaget for de første skissene var noen bilder tatt fra en tur med de lokale flyklubben. Turen ble pga dårlig vær og andre årsaker utsatt flere ganger, og da den endelig ble gjennomført hadde nysnøen lagt seg.

Bildet: FIMs president Jos Vaessen studerer planene fro ACR. Noen likhetstrekk med dagens bane, men likevel en helt annen bane. På disse skissene er banen tegnet medsols, altså motsatt kjøreretning enn den som senere ble bygd.

Da presidenten for det internasjonal motorsykkelføderasjonen, Jos Vaessen (NL) besøkte Mo i Rana i 1990, var det Gulgruppas modell som ble fraktet opp til steinfyllingene. Han fortalte noen år etterpå at han ble sjokkert over planene. Noe så ambisiøst hadde de aldri sett før internasjonalt.

Da en mer omfattende finansiering var på plass og Nordland Teknikk ble engasjert, så fortsatte Gulgruppa sin funksjon som en referansegruppe for ingeniører og arkitekter, og alle elementer, beregninger og romprogram ble nøye saumfart av dette teamet som nøye hadde satt seg inn i utallige internasjonale regelverk.

374020_10150346730676053_1409652651_n.jp

NMK Ranas leder, Bjørn Jamtli og daværende prosjektleder for finansieringa, Øystein Bentzen presenterte 3D-modellen for lokal presse i 1988.

Flere artikler kommer etterhvert